Hvordan gikk sentrumsløpet?
Til info er det perfekte løpeforhold her på øya; flate veier uten folk som roper, men trær og strand og fugler å titte på.
Jeg kan rapportere om 40 min joggetur i går, og i dag kommer Eriksen også på trening så det blir spennende å se hva vi kan rapportere om i morgen.
Forøvrig er vannet kaldere, nettene kaldere, og vi gleder oss over måker, barnåler og hus som ser mer ut som hjemme (litt hjemlengsel).
I det siste har vi sett hai da vi badet rett ved båten, en UFO/romfergeoppskytning og LAKS og ROAST BEEF på boks! jippi.
Innlegg
Siden det ikke er noen rapporter fra sentrumsløpet her foreløpig antar jeg at dere både tok dere heeelt ut på løpet, satte nye rekorder, og tok den helt ut på bankett etterpå!
SvarSlettVi tok oss et sentrumsløp selv. Vi løp ganske fort en time, fortere enn jeg har løpt en time på lenge, og antar at det ble ca en mil.
Etter god middag dro vi inn til land, og endte på en bar med det Erik trodde var fire eskimoer, som viste seg å være mecxicanere, og vi dansa i vei, skikkelig bra bankett. Vi hadde ikke rukket banken på fredag, så ingen oenger, men den snille bartenderen ga oss en litersflaske med kokosnøtt rom! og i dag har bartenderen tatt oss med på omvisning rundt øya.
Håper alle har det bra!
Sentrumsløpsrapport kommer plutselig her - forenklet, forkortet og muligens noe forvrengt :-)
SvarSlettJeg jogget ut hjemmefra i god tid før løpet, og var ikke kommet lenger enn bak slottet da jeg møtte Mari og Synøve. De gjorde det klart at vi måtte jogge hjem til meg igjen, for de hadde nødvendige ærend å utføre. Så da gjorde vi det, og så jogget vi rundt og varmet opp sammen helt til vi kom bort fra hverandre.
Da jeg var på vei inn i startfeltet tre minutter før start hørte jeg plutselig Maris stemme som ropte navnet mitt. Etter å ha rotert to ganger fant jeg henne i mengden, og stilte meg sammen med henne og Espen. Espen spurte hva dagens mål var, og jeg sa 38:59. Mari sa at alle skulle starte samtidig (det var nok ikke helt sant), men vi startet nå sammen med første pulje likevel, og ble ikke disket for det, selv om vi egentlig var i pulje 2.
Den første kilometeren gikk veldig lett og fint. Jeg tenkte positive tanker og følte at dette var jo akkurat som starten på den første tusenmeteren på trening. Rolig, fort og fint. Litt stressfaktor at klokka viste 4:08 på den første kilometerpasseringen, men jeg kjenner kroppen så godt at jeg visste at dette neppe kunne være riktig. Det fikk jeg bekreftet ved to kilometer, da klokka viste 7:47, og det helt uten at jeg hadde gasset på noe.
Mari takket for følget etter noe over en kilometer, og fra da av så jeg henne bare i det fjerne der framme av og til.
Jeg hadde fin og lett løpsfølelse hele veien denne gangen. Ingen negative tanker, bare hardt, fint løpsarbeid fra start til mål. Jeg jobbet naturligvis hardt de siste kilometerne, men det var lett og kjekt å løpe hardt, om man kan si det slik. Jeg hadde Mauro rundt meg hele veien, og han holdt meg våken ved å stadig være litt på hogget.
Ni kilometer ble passert på 35:11, og jeg skjønte at jeg måtte ta i om jeg skulle klare dagens mål. Jeg ga full gass nedover Akersgata og Karl Johan. Ved målpassering stoppet jeg min egen klokke på 39:00,04, altså fem hundredeler bak dagens mål. Jeg hadde imidlertid en god følelse - jeg hadde ventet med å trykke på klokka til jeg var helt sikker på at jeg var i mål, så jeg følte at hundredelene ville falle ned på min side.
Og ganske riktig; da jeg kom hjem lå telefonen og blinket med en tekstmelding som sa 38:59. Dagens mål var nådd, og det på sekundet.
Jeg er svært fornøyd både med løpsopplevelsen og med resultatet, og må bare bøye meg i støvet og gratulere Mari som løp på 38:07!! Bortsett fra Mari tror jeg at jeg slo nesten alle jeg hadde tenkt å slå, og det er jo ikke verst!
W O W!
SvarSlettfor en rapport, og for noen tider!!
ER megaimponert!!
Det hørtes ut som en veldig bra løpsopplevelse, Oddbjørn! Til inspirasjon for fremtiden. Dette skal jeg tenke på.
Tar av meg hatten!
Jeg må komme med noen forklaringer etter Oddbjørn sin kommentar. Følte meg jo litt uberettiget slem. 1) Da vi måtte på do foreslo vi mange ganger å gå på bensinstasjon, men Oddbjørn foreslo tre ganger å gå på han sin do, og etter tre invitasjoner er det etter vår kultur uhøflig å avslå, så det kunne vi derfor ikke! PS. Oddbjørn har fin leilighet, men litt vel rotete bad da.
SvarSlett2) En fremmed, Espen og jeg spurte vakta, og hun sa at startskuddet gikk kl 15, og så skulle alle bare følge på, og det med puljene gjaldt bare hvor vi stod. Så sa vi hæ-hæ-hæ, så teit at vi hadde fått vite noe annet, men da sa hun at om hun tok feil var det ikke så farlig for alle fikk rett tid pga brikken uansett. Men om vi tok feil var det dumt å stå å vente på startskudd som aldri kom! Og det var gode poenger.
3) Jeg skulle egentlig ligge bak Oddbjørn til 5km-skiltet, men da vi passerte 1 km viste klokka mi 4:18, og da fikk jeg sjokk og vantru, glemte alle planer, og spurta til mål så fort jeg kunne. Det var derfor jeg løp fra Oddbjørn. Ikke med vilje eller for å være atal eller noe.
Til slutt vi jeg bare si noe hyggelig til Cecilie også: Hei på deg! Hatt på snei!
Vet ikke om det var hyggelig jeg, men i alle fall ser det helt fantastisk ut på den stranda! Gleder meg til å høre fra neste økt!
Hei!
SvarSlettJeg løp og løp jeg også! Det var fint, men vondt, og i starten litt kaotisk. Jeg hadde en uvant klokke uten mellomtider, og som vanlig på Sentrumsløpet var nok km-skiltene satt opp litt sånn fritt etter hukommelsen fra arrangørens side, så jeg visste ikke helt hvordan jeg lå an, men trodde jeg lå litt bak skjema, og prøvde derfor å tyne ut litt ekstra av kroppen min hele veien. Det var vanskelig helt til 6 km, men så følte jeg at jeg fikk god flyt, og selv om jeg var sliten så var jeg så fornøyd! Jeg løp forbi mange, mange folk, og var sikker på at jeg tok innpå skjemaet mitt. Ved ni km sto Fuglesang og Odlo, og selv om det var midt i en bakke spurta jeg på litt for fansen, og følte meg på topp! Klokka viste dessuten at jeg kunne klare målet mitt hvis bare jeg holdt ut den siste kilometeren!! Litt etterpå fikk jeg dessuten øye på Silja med løpeskjørtet sitt, og jeg skjønte at jeg tok inn på henne og at vi kanskje kunne få en spurt mot hverandre inn mot mål, så jeg ga virkelig ALT! Hørte Liv heie, hadde ikke krefter til å smile, hørte EJ og Sylvelin gaule "du tar igjen Silja!" og gassa på ennå mer! Inn i mål, stoppe klokka og ... Nei!! Hadde blingsa med ett minutt, og kom inn på 46.55, og ikke 45.55 som jeg hadde drømt om. Litt skuffa der og da, under 46 har vært målet i tre år! Men etter litt var jeg igrunnen ganske fornøyd lell. Silja kom i mål like foran meg, men hun hadde startet lenger frem, så jeg fikk litt bedre tid. Men Silja har sånt løpeskjørt som jeg har ønska meg så lenge, så hun kan være fornøyd uansett ;-) For henne var det dessuten debut i Sentrumsløpet, så når hun får 17 års rutine sånn som meg, så slår hun meg nok :-) Banketten hadde jeg foran pc-en her hjemme, men jeg spiste både is og boller, og på kvelden bakte GeirO pizza, så det var en fin dag!
Var det arbeidshanskene som lå på lokket på vaskemaskinen du kicka på Mari? Eller dobørsten som ikke sto midt på en gulvflis, men over et fugekryss? Bortsett fra dette er alt såvidt jeg kan se helt normalt på badet mitt, og jeg har brukt mye tid i natt på å forstå hvor det er jeg har sviktet :-)
SvarSlettÅ nei:-S Jeg som bare tulla, og ikke nok med det, jeg hadde også tenkt å gjøre 10 gode gjerninger om dagen hele uka som straff for tjuvstarten... Oi oi så ble det bare dårlige gjerninger nå igjen... Sorry!
SvarSlettGODINGER!
SvarSlett