Jeg tenkte at det skulle bli en lett og grei sak, for som oftest har jeg sett Kenneth i denne posituren:
Forresten visste jeg at han hadde vært i militæret, det er det jo mange som har, noe med fallskjerm, det hørtes lett ut. Men da han fortalte om det, så viste det seg at å bli fallskjermjeger innebærer noen av de hardeste prøvelser menneskene har funnet på. Nesten hvertfall. Jaja, men det var jo endel år siden.Da han troppet opp i god tid før avtalt tid, med skikkelig fancy løpeutstyr: fine tights, Asics sko, løpeskjorte, pulsbelte og klokke som peip hele tida, da ble jeg litt mer nervøs. Men så uttalte han Asics veldig rart, og jeg tenkte - puh, han har ikke peiling. Men uttalen var visst grunnet dialekten han er blitt påført utafor Mo i Rana.
Her er hvertfall gruppebildet før start:
Siden jeg fortsatt trodde at denne stakkars sjøulken var i dårlig form, gikk jeg villig med på rolig langtur i stedet for intervaller, noe som faktisk var et lite offer. Men - det vare ikke stort offer satt opp mot følelsen av å ha oppnådd 50% økning i deltakelsen. Vel, det viste seg at han har løpt flere maraton, gått mye ski overalt og renn og sykla den store styrkeprøven et par ganger. Og når jeg nevnte at vi skulle løpe en time, nei da var det for kort. Så vi løp 40 min i en retning, og da mente Kenneth at vi ville bli så slitne på hjemturen at totaltiden ble 1,5time, og det var OK for han. Men neida, han ble ikke særlig sliten så turen ble 75 min og var KJEMPEFIN!
Så spiste vi godt og jeg drakk litt mange sånne under som han lagde, så i dag er litt hviledag:)
Innlegg
Superbra med nytt medlem! Det hørtes ut som skikkelig god treningsøkt! Tipper du er glad og fornøyd=) Var på friidrett mandag for ble så inspirert av at Kirsten ble inspirert av 2,6km-drag, så en usynlig kraftpartikkel trakk meg fra Riksen til Blindern istedenfor til Kikut. Det var en kjempegøy runde, så først tenkte jeg det var en lykkekraftpartikkel som hadde trukket meg, men så snudde lykken brått, for jeg hadde ikke løpt tre engang før jeg måtte beine til statoil av ulike hensyn. Det var kjempekjipt og trist og leit=( Hjemme ble det farris og mariekjeks til middag, men nå er det bra igjen! Og i dag ble det skiintervall som plaster på såret. Jeg var vikar for Øivind og grua meg ganske mye for det er jo litt skummelt med alle de folka, men så gikk det ganske bra, synes jeg selv da!
SvarSlett